tirsdag 14. februar 2012

Når ikke lengre det du gjør er best, vet du at du fortsatt er bra nok?



Kjærlighet er at Gud, Han som elsket oss, har sendt sin Sønn til soning for våre synder, ikke at vi har elsket Gud. Denne kjærligheten er også gjort fullkommen blant oss, ved at vi kan ha frimodighet på dommens dag! For som Han er, slik er vi i denne verden! ( 1 Johannesbrev 4:9og17 )

( NB!! er du klar over at det står her at "Kjærlighet er..." det betyr at dette er selve definisjonen på kjærlighet!! Tygg litt på den!! )


Denne kjærligheten er tålmodig, og vennlig. Den er ikke misunnelig, skryter ikke og er ikke oppblåst. Den oppfører seg ikke umoralsk, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt! Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannheten. Den tåler alt, tror alt, håper alt og utholder alt! Den kjærligheten faller aldri bort! (1 Korinterbrev 14)





Da Jesus døde på korset døde han ikke bare for deg, han døde som deg. Og i 1 Johannes 4:19 står det at Vi elsker Ham, fordi Han elsket oss først.

Rett frem betyr dette for meg at det ikke lengre står på meg. Det er virkelig ikke hva jeg klarer å presse frem som betyr noe, så da kan jeg like gjerne bare slutte å prøve! Jesus døde SOM meg på korset, med alle mine feil og mangler! Mitt gamle jeg er dødt. Jeg trenger ikke prøve å være bra nok i egen kraft lengre, og det hadde jeg aldri ville kunne blitt i meg selv uansett. Det resulterer bare i et jag etter bekreftelse og å føle meg elska, som ofte kan det bli synlig gjennom blant annet det å skulle prestere. Være flinkest på skolen, være den beste kona, være den beste på fotballaget, eller være den artigste i vennekretsen. Det kan vare en stund, men plutselig begynner det en annen på skolen som blir klassens skolelys, det begynner en ny på laget som plutselig scorer flere mål, eller man innser at alle vennene ler mer av vitsene til den nye jenta i gjengen enn de man sjøl kommer med. Når ikke lengre det du gjør er best - vet du at du fortsatt er bra nok? Jeg trenger ikke prøve å være bra nok lengre, eller å fortjene kjærlighet - for det er ikke meg det står på. Jesus døde SOM meg på korset, og har tatt bolig i meg. Jeg lever ikke lengre selv, men Kristus lever i meg. (Galaterne 2:20)

HAN elsket meg først! Bare det enkle bibelverset sier nok til at jeg kan slutte å streve! Bygger jeg min grunnvold på prestasjon, vil det en eller annen gang falle - men bygger jeg det på min identitet i Jesus, vil jeg stå fast! Hans kjærlighet faller aldri bort.

Min identitet er at jeg er Kongens elskede datter, en prinsesse - som har arv i min far. og hans kjærlighet til meg - har jeg allerede forklart for dere!


TAKK GUD!! DET er ekte valentineskjærlighet det.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar